Hjem & skole

Skoletidsplan

Skoletidsplan 2023/2024

Undervisning

Undervisningstidene

1. time: 8.30 – 9.30
Friminutt: 9.30 – 09.40
2. time: 09.40 – 10.40
Matfri og fysisk aktivitet: 10.40-11.20
3. time: 11.20 – 12.20
Friminutt: 12.20 – 12.30
4. time: 12.30 – 13.30
Friminutt: 13.30 – 13.45
5. time: 13.45 – 14.45

Klage på standpunktkarakterer

Alle karakterer som skal stå på elevens vitnemål, kan påklages.

Se Forskrift til Friskoleloven, kapittel 5:

http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060714-0932-015.html

Klagetilgangen gjelder også hvis eleven ikke får standpunktkarakter. Se www.fylkesmannen.no for nærmere veiledning.

Læreplaner

Østmarka skoles undervisning drives i henhold til Kunnskapsløftets læreplaner, med visse endringer og tillegg som skolen er godkjent for. Som regel er det snakk om tillegg med vekt på kunne ha et kristent livs- og menneskesyn som grunnlag for virksomheten ved skolen. I faget KRL har skolen en egen læreplan, i likhet med de andre Adventistskolene i Norge.

Ta kontakt med skolen for å tilsendt tillegg og presiseringer til Kunnskapsløftets læreplaner, generell del og fagplan.

Østmarka skole er en av rundt 7800 skoler, colleger og universiteter som rundt om i verden drives av Adventistkirken. Den første adventistdrevne skolen ble opprettet i 1872 i USA. Adventistene har alltid vært opptatt av skole og utdanning og prioriterer derfor å drive utdanningsinstitusjoner, i tillegg til kirker og helseforetak. Syvendedags-adventistkirken omfatter ca. 20 millioner døpte medlemmer verden over og er et protestantisk-evangelisk trossamfunn. 
Her kan du lese mer om global SDA-utdanning: http://education.gc.adventist.org/index.html

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn i grunnskolen. Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever og at adgangen til fritak er begrenset. Elever som ikke har mulighet til å gjennomføre en eller flere av de nasjonale prøvene på prøvedagen, skal få tilbud om å gjennomføre prøven senere.

De nasjonale prøvene skal gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter i samsvar med målene i læreplanen. I læreplanen er de grunnleggende ferdighetene definert som:

 

  • Å kunne utrykke seg muntlig.
  • Å kunne uttrykke seg skriftlig.
  • Å kunne lese.
  • Å kunne regne.
  • Å kunne bruke digitale verktøy.

Tilfredsstillende/forsvarlig læringsutbytte

Alle elever har krav til et tilfredsstillende/forsvarlig læringsutbytte. Dette vil for eleven bety at han/hun gjennom godt tilpassede oppgaver har muligheter til å oppleve mestring og utvikling i forhold til egne evner og forutsetninger. For de fleste elever ivaretas dette innenfor skolens tilpassede opplæring.

Retten til spesialundervisning trer i kraft når følgende tre forhold er oppfylt:

1. Skolen lykkes ikke i å legge til rette for tilfredsstillende/forsvarlig læringsutbytte for eleven gjennom tilpasset opplæring.
2. PP-tjenesten konkluderer gjennom sin sakkyndige vurdering/utredning med at eleven har rett til spesialundervisning.
3. Kommunen fatter et vedtak i tråd med PP-tjenestens sakkyndige vurdering.

Teoretisk er det mulig at alle elever får tilfredsstillende/forsvarlig utbytte gjennom tilpasset opplæring og for mange elever vil det være en fordel å få sitt opplæringstilbud på den måten. Men noen elever vil ha så omfattende tilretteleggingsbehov at skolen i samarbeid med foreldrene må legge til rette for en undervisning som klart avviker fra læreplanen med hensyn til mål, metode, og/eller undervisningsomfang. For disse elevene må deres læringsforutsetninger, – behov og – rettigheter vurderes individuelt slik at de kan få et likeverdig opplæringstilbud som gir mulighet for utvikling og mestring.

Minoritetsspråklig bakgrunn

Særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring for elever med minoritetsspråklig bakgrunn

Forhåndsvarsel

§ 3-5 Særlig opplæring for elevar frå språklege minoritetar fastslår:
”Elevar ved grunnskolar godkjende etter denne lova som har eit anna morsmål enn norsk eller samisk, har rett til nødvendig morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring og særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlige opplæringa i skolen. Heimkommunen til eleven gjer vedtak og dekkjer utgiftene til slik opplæring. Departementet er klageinnstants.
 
Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annen skolen enn den eleven til vanleg går ved.
 
Når opplæringa ikkje kan givast av eigne undervisningspersonale, skal skolen og kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.”
 
Elever har for øvrig ikke plikt til å motta særskilt opplæring.
 
Sentrale begreper
Særskilt opplæring for minoritetsspråklige elever:
Med særskilt opplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring med et annet morsmål enn norsk og samisk.
Særskilt norskopplæring:
Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk skal få særskilt norsk opplæring inntil de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige norskopplæringen i skolen. Elevene kan enten følge læreplanen i norsk som andre språk eller få annen særskilt norskopplæring etter behov.
Morsmålsopplæring:
Elever som ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen, skal få tilbud om morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring kommer i tillegg til det vanlige timetallet i grunnskolen, og kan legges til en annen skole enn den eleven vanligvis går ved.
Tospråklig fagopplæring:
I tillegg til særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring kan elever få tospråklig fagopplæring. Dette er opplæring der både norsk og elevens morsmål benyttes som opplæringsspråk. Tospråklig fagopplæring kan gjennomføres i alle fag.
 
 
Dersom foresatte til en minoritetsspråklig elev vurderer at barnet har behov for særskilt norsk opplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring kan foresatte melde dette behovet til skolen innen høstferien.
 
Skolens lærere vil foreta en kartlegging av norskkunnskapene til elevene med minoritetsspråklig bakgrunn. De elevene som skolen vurderer at ut fra kartleggingen ikke har tilstrekkelige norsk kunnskaper til å følge den vanlige opplæringen, vil deretter få tilbud om særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elevene har for øvrig ikke plikt til å motta slik opplæring.
 
NB! Dersom skolen ikke har morsmålslærer i det aktuelle språket, vil morsmålsopplæringen finne sted på en annen skole. Det gjøres oppmerksom på at morsmålsopplæringen vil komme i tillegg til det vanlige timetallet på elevens timeplan.
 
Skolen sender søknaden om opplæringen til kommunen. Vedtaket vil gjelde til ny kartlegging er foretatt og et nytt vedtak vil bli fattet påfølgende skoleår.
 
Denne informasjonen er å anse som et forhåndsvarsel i henhold til Forvaltningslovens § 16.
 
Spørsmål vedrørende særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring kan rettes til rektor.

Informasjon om vurdering

Rett til vurdering

Alle elever i grunnskolen har rett til vurdering. Denne retten innebærer både underveisvurdering (eks. elevsamtaler, konferansetimer, tilbakemeldinger fra lærer i skoletimen, vurdering av prøver og terminkarakterer), sluttvurdering (standpunkts- og eksamenskarakterer som kommer på vitnemålet) og en rett til dokumentasjon av opplæringen (vitnemål). Formålet med vurderingen er todelt. På den ene siden skal vurderingen fremme læring og på den andre siden skal vurderingen uttrykke elevens kompetanse. Elever skal vurderes både i fag, men også i orden og oppførsel. Når det gjelder underveisvurderingen skal alle elever delta aktivt i å vurdere seg selv og sitt arbeid.

Foreldre har minst to ganger i året rett til en konferansetime med kontaktlæreren om hvordan eleven arbeider daglig, og elevens kompetanse i fagene. I tillegg skal foreldrene samtale om utviklingen av eleven i lys av de generelle målene for skolen. Samtalen skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for opplæringa av eleven. Eleven kan være med i samtalen med foreldrene. Når eleven har fylt 12 år har eleven rett til å være med i samtalen. Det skal alltid sendes en skriftlig rapport til foreldrene dersom de ikke møter til konferansetimene.

Minst en gang per halvår skal alle elever ha en individuell strukturert samtale med kontaktlæreren om skolesituasjonen og opplæringen. Ved Østmarka skole kaller vi slike samtaler elevsamtaler.

Hvert halvår skal alle elever ha en vurdering i orden og oppførsel. Dette gjelder også elever på barnetrinnet. Elever på ungdomstrinnet får i tillegg en skriftlig vurdering i orden og oppførsel. De får også karakterer i fagene.

I følge friskoleloven skal følgende karakterskala benyttes:
«1-6. Bare hele tallkarakterer skal benyttes. De enkelte karaktergradane har dette innholdet.
a. Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget.
b. Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget.
c. Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget.
d. Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget.
e. Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget.
f. Karakteren 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget.»

«I orden og oppførsel på 8.-10. årstrinn, skal en av disse karakterene, eller en annen godkjent vurdering benyttes:
a. God (G). Vanlig orden og vanlig oppførsel.
b. Nokså god (Ng). Klare avvik fra vanlig orden og vanlig oppførsel.
c. Lite God (Lg). I ekstraordinære tilfelle ved store avvik fra vanlig orden og vanlig åtferd.»

Elever med spesialundervisning
Elever som har Individuell opplæringsplan (heretter IOP) kan få fritak fra vurdering med karakterer i de fagene de har IOP. Dersom de velger å få karakterer på linje med de andre elevene – vil det i de fleste tilfeller ikke være mulig for dem å oppnå karakterene på den øvre delen av karakterskalaen. Elever som er fritatt for vurdering med karakterer i et fag, skal ikke ha eksamen i dette faget.

Skjema for søknad om fritak for vurdering fås ved henvendelse til kontaktlærer eller rektor.

Fritak for vurdering med karakter i skriftlig sidemål (nynorsk)
Fritak fra vurdering med karakterer i skriftlig sidemål kan gis elever som:
– på grunn av sykdom, skade eller dysfunksjon som er diagnostisert av en sakkyndig, har problemer med å greie begge målformene.
– ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole.
– har særskilt språkopplæring på ungdomstrinnet.
– fylte vilkårene for fritak fra opplæring eller eksamenskarakterer i skriftlig sidemål i grunnskolen, men på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil likevel ikke fikk fritak.

Skjema for søknad om fritak for vurdering kan fås ved henvendelse til kontaktlærer, faglærer eller rektor.

Skolepenger

Skolepenger for skoleåret 2023/2024

  • Barnetrinnet (1.-7. trinn): 1 370,- kr per måned.
  • Ungdomstrinnet (8.-10. trinn): 1 470,- kr per måned.

Innbetalingene fordeles månedlig fra august til og med mai.
Familier med mer en ett barn på skolen får søskenmoderasjon.

Skolefritidsordningen

  • Skolefritidsordningen (SFO) tilbys elever på 1.-5. trinn.
  • Morgen-SFO fra kl. 07.30-08.30.
  • Fra skoleslutt til kl. 15.00, eller kl. 16.30.
  • Pris mandag til fredag frem til 16.00: 1070 kr pr. mnd. i 10 mnd.
  • Pris mandag til fredag frem til 16.30: 1920 kr pr. mnd. i 10 mnd.
  • SFO om morgenen (07.30-08.30): 340 kr pr. mnd. i 10 mnd.

Ta kontakt med skolen for informasjon om inneværende skoleårs satser for SFO.

Eksamen

Informasjon om eksamen 2022/2023

Elevene på 10. trinn kommer opp til en skriftlig og en muntlig eksamen.

Skriftlig eksamen

Fredag 12. mai kl. 09.00 vil elevene få opplysning om trekkfag til skriftlig eksamen.

Datoer for forberedelsesdag og eksamensdag er avhengig av hvilket fag elevene kommer opp i, men alle eksamenene gjennomføres i perioden 22.-25. mai.

Elevene kan i skriftlig komme opp i norsk, matematikk eller engelsk. Eksamen i norsk består av en dag med hovedmål og en dag med sidemål/nynorsk. Elever som er fritatt for vurdering i sidemål har eksamen i norsk hovedmål begge eksamensdagene. Eksamen i matematikk og engelsk består av en eksamensdag. Alle elevene vil få en forberedelsesdag til eksamenen de kommer opp i. I engelsk og norsk er det obligatorisk med en forberedelsesdag og de får eget forberedelsesmateriell.

Muntlig eksamen

Muntlig eksamen gjennomføres mellom 30. mai og 16 juni.


Elevene kan i muntlig komme opp i norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, KRL, spansk eller engelsk fordypning.

Klagerett på eksamen

Du må klage innen 10 dager etter at du fikk karakteren. 

Hvem kan klage?

Elever
Foreldre/foresatte til umyndige elever 

Er klager under 15 år, må foreldrene/foresatte samtykke skriftlig.

Hva skjer når du klager? 

Skriftlig eksamen

  • En klagenemnd vurderer om karakteren du fikk er riktig.
  • Klagenemda får karakteren du fikk ved den ordinære sensuren. Nemda skal ha besvarelsen og eventuelle opplysninger som ligger ved. Dersom klagenemda mener karakteren er feil i forhold til eksamensprestasjonen setter de ny karakter. Karakteren kan settes opp eller ned. 

Muntlig eksamen 

  • Du kan bare klage på formelle feil som kan ha noe å si for resultatet.
  • Sensor, faglærer og rektor uttaler seg, og sender uttalelsene til Statsforvalteren. Kopi sendes til deg eller foreldrene dine.
  • Dersom du får medhold i klagen annulleres karakteren. 


Slik klager du 

  • Snakk med en faglærer før du klager.
  • Skriv klagen i brevform. Det finnes ikke noe eget klageskjema.
  • Klagen må undertegnes.
  • Klagen skal sendes til rektor.
  • Du trenger ikke begrunne klagen.

Visma skoleadministrasjon

Moderne skoleadministrasjon

Østmarka skole bruker Visma Flyt Skole. Det er en nettbasert løsning som dekker alle behov for moderne skoleadministrasjon.

Dere foresatte får blant annet innsyn i fravær, anmerkninger, halvårsvurderinger og karakter (det siste for 8.-10. klasse).

 

INNLOGGING

  1. Gå til nettsiden: skole.visma.com/adventist-ostmarka
  2. Velg innlogging med ID-porten og ditt 11-sifrede fødselsnummer:

Personopplysninger

Behandling av personopplysninger

  • Østmarka skole arbeider seriøst og nøyaktig for at personlige opplysninger knyttet til elever ikke skal komme på avveier eller bli misbrukt.
  • Rektor er ansvarlig for at disse opplysningene blir brukt riktig og blir oppbevart på en trygg måte.
  • De opplysningene som vi har fått, bruker vi bare slik lover og regler sier at vi skal gjøre.
  • Alle ansatte vet at opplysningene bare skal brukes til det som er nødvendig for å drive skole.
  • Vi deler opplysningene bare med dem som norsk lov sier vi skal dele dem med.
  • Hvis noen andre spør om å få opplysninger, svarer vi at vi bare kan dele opplysninger når den det gjelder, har gitt tillatelse til dette.

Dette er de opplysningene som vi har og som vi bruker:

  • Navn på alle elever og deres foreldre eller foresatte med adresse, elevens fødselsnummer, telefonnummer og e-postadresse.
  • Andre opplysninger som er nødvendig for at vi skal kunne holde kontakt med foreldre eller foresatte på riktig måte.
  • Opplysninger som vi har fått gjennom samarbeidet mellom skole og hjem.
  • Opplysninger om skolearbeidet til en elev, f.eks vurderinger, karakterer, fravær etc.
  • Noen ganger har vi opplysninger om elevers helse, f.eks om allergier.
  • Spesielle opplysninger som f.eks skyss for enkelte elever, spesialundervisning mm.
  • Informasjon i datasystemet om elevers pålogging.

Slik oppbevarer vi opplysningene

  • Elevvurderinger og opplysninger om fravær lagres i spesielle systemer for å sikre at opplysningene ikke kommer på avveier.
  • Når skolen mottar brev eller informasjon med personlige opplysninger om eleven, er vi spesielt nøye med at ingen får vite hva som står i brevet, unntatt den eller de av lærerne som trenger å vite om innholdet for å kunne gi god undervisning.
  • De opplysningene som det er viktig at bare noen få på skolen vet noe om, holder vi nedlåst når opplysningene står på et papir. Slike opplysninger kan også finnes i datasystemet, men da er de lagret slik at man må ha et passord for å få tak i dem. Det passordet gir rektor bare til dem som må ha disse opplysningene for å kunne gi riktig hjelp til eleven.
  • Vi har en avtale med et datafirma som sørger for at ingen kan bryte seg inn i datasystemet vårt.

Så lenge tar vi vare på personlige opplysninger

  • Navn på elever og alle halvårskarakterer og alle standpunktkarakterer blir tatt vare på for bestandig. Det samme gjelder opplysninger om hvilke fag en elev har fått undervisning i.
  • Det som lærerne har notert om oppførselen til en elev gjennom året, blir slettet når karakteren er gitt og fristen for å klage er gått ut. Andre notater tas vare på så lenge eleven går på skolen og lærerne mener de har nytte av notatene.
  • Vedtak om skyss tar skolen vare på bare det året vedtaket gjelder. Andre dokumenter om en elev, f.eks vedtak om spesialundervisning, individuelle opplæringsplaner mm tas vare på så lenge skolen har bruk for dokumentene. Deretter blir de makulert.
  • Når en elev slutter ved skolen, tar vi vare på navn og adresse slik at vi kan ta kontakt hvis myndighetene ber oss om å gjøre det. Ellers vil vi bare bruke denne adressen når eleven/foresatte har gitt oss tillatelse til å sende brev.  Eleven/foresatte kan trekke denne tillatelse tilbake.

Hvis du som leser dette, vil vite hvilke opplysninger skolen har lagret om deg, kan du ta kontakt med skolen, så vil vi fortelle deg det.

Det er jo dine opplysninger det handler om! 

Har du noen spørsmål?

Vi tar gjerne en hyggelig samtale!

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen på nettstedet vårt. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.